Kjerringøy i februar-blått
29feb08
Det som vanligvis omtales som Kjerringøy er ei halvøy. For å komme seg dit uten båt, må man på grunn av dype fjorder og høye fjell, bruke beina. Slikt må jo prøves. Det ble en fantastisk tur på tre dager. Høydepunktet var, også bokstavelig talt, å skli på baken ned fra Trolltinden, med sekken som brems.
Rett overfor handelsstedet, på andre sida av et lite sund, ligger den egentlige Kjerringøy. Dit kan man vasse på fjære sjø. Litt av den ses nærmest bak brygga på bildet i midten. Navnet har den lille furukledde øya fått fordi kjerringene sto der ute og vinket farvel når karene rodde til Lofoten. Hvor ofte kvinnene speidet fra øya når båtene var ventet hjem, kunne nok variere. Kanskje påvirket av kjærlighet eller mer materielle drømmer?
Bildene er fra dagens tur. Det øverste bildet er fra sørspissen av halvøya mot Landegode rett sør for Kjerringøy. Navnet Landegode stammer trolig fra vikingtida, da ble øya kalt Landit Goda. Den folkelige forklaringen på navnet baserer seg på gammel muntlig historie. Når sjøfolk og fiskere kom til Landegode (det gode land), var de velberget over Vestfjorden, kunne søke havn og var trygge for dårlig vær.
På bilde nummer to er Krambua på handelsstedet hovedmotivet. Rett bortenfor den ligger den nye lystbåthavna med sjø- og vertshus. Det siste bildet.
Filed under: Bilder, Kjerringøy |
14 Responses to “Kjerringøy i februar-blått”
Leave a Reply
-
-
Siste kommentarer
-
Bilder på Flickr
More Photos
Jeg blir helt syk etter en Nordnorge-tur igjen. Det som en kjærlighetssorg. Havet, himmelen, de ensomme husene. Du tar fantastiske naturbilder!
Enig med Oda. Dette var nydelig - falt for midt bildet. Hav - Himmel - San - Snø - og huset - og lyset - Alle bildene hadde et fantastisk lys!
Hva utstyr fotograferer du med?
Måtte bare innom og applaudere. Fantastiske bilder.
Nydelig bilder, både i lys og motiv. Sitter her og lurer på om jeg skal nordover til påske, disse bildene gjorde i alle fall ikke hjemlengselen mindre.
Det gleder meg stort at dere liker bildene mine. Med slike tilbakemeldinger blir det enda triveligere å prøve å fange noe interessant eller vakkert med kameraet.
Oda:
Rart vi kan føle “kjærlighet” til landskap og lys, men det kan vi heldigvis. Jeg antar denne kjærligheten både er umiddelbar og reflektert. I det vi tenker om dette er det kanskje en essens?
Randi:
Lyset denne dagen ble skapt av en “skyteppe” som strakk seg fra sør til like nord for Kjerringøy. Under teppet ble lyset en slags blanding av overskyetlys og klarværlys. Stemningsfullt og “dypt”.
Jeg fotografer med et ganske vanlig, digitalt kompaktkamera, for tiden et Canon Ixus 960 IS. Jeg vurder kjøp av digital speilrefleks, men det er upraktisk på tur, så de fleste bildene mine vil nok uansett bli tatt med kompaktkamera.
Tor:
Hjertelig.
Miriam:
At du kjenner på hjemlengsel er en kvalitet ved deg og de/det der hjemme.
Utrolig vakre bilder!!
Jeg må få tatt meg en tur til nord-norge en gang! Takk for at du delte bildene..for en vakker natur..
You make me wanna go home. Og jeg har faatt en ny blogg med bilder jeg kan nyyyte… Takk!
Tornerose:
Velkommen innom. Var borte hos deg i full fart. Der så jeg blant annet fem nydelige høstbilder. Jeg kommer tilbake på et lengre besøk en kveld jeg har god tid.
Så hyggelig at du liker bildene og naturen ”min”. Jeg har ei venninne som nettopp er kommet hjem fra Kilimanjaro. Da jeg spurte om det ikke var flott, svarte hun: Det er mye finere her i Nord-Norge. Noen danske venner hadde venner som hadde vært i Himalaya. Fra denne turen hadde de sett bilder. Disse mine venner mente at utsikten fra Kvarven (et lite fjell på Kjerringøy) var mye mer spektakulær enn noe de hadde sett fra Nepal. Der var det bare stein og grus og snø. Ikke blått hav og frodig, grønn vegetasjon og enda heftigere fjell, om ikke så høye. Det siste er jo bare fint, for da er det lettere å komme seg opp i eller på dem.
Så da er det kanskje verdt å ta en tur hit. Nå er jo landsdelen stor og lang da. Mer en halve Norge. Mye å velge i med andre ord. Velkommen skal du være.
Velkommen Alter Ego. Smiler av ditt pseudonym som åndelig dobbeltgjenger. Mye tyder på at vi begge er henfalne til de samme spektrale nytelser.
Yeah, I suspected so
Jeg er ikke helt fra der du holder til, men har masse slekt i stroeket og er der opptil flere ganger i aaret, saa det er stor gjenkjennelsesfaktor paa enkelte av bildene dine! (Kanskje de en gang i loepet av sommeren matches av mine?!) Det er mange turer i stroeket der jeg ikke har vaert paa, men jeg blir kraftig inspirert her:-) Flink er du.
Da kan jeg, fremskrevet i tid, fantasere frem følgende historie (ikke så sannsynlig, men ikke helt umulig?):
En gang til sommeren, når du er på mine kanter, drar du på tur i et område jeg ofte ferdes i. For å kjenne på og nyte. Du har selvfølgelig kamera med. På ett av flere spesielt tiltalende steder, med utsikt og et spesielt lys, tar du noen bilder. Der og enkelte andre steder på turen treffer du andre folk (kanskje noen med hunder?).
Etter turen, med tilgang på pc, publiserer du bilder og tekst fra turen.
Jeg trives best ute. Dessuten formidler jeg heller bilder enn tekst. Etter en av mine turer gjør jeg nettopp det. Så besøker jeg bloggen din. Da får jeg hakeslepp. Samme bilde (nesten) som jeg nettopp har lagt ut. Det må være tatt omtrent på samme tid som mitt, for bare da var lyset akkurat slik. Ka farsken. Da var jo du den dama som …
Dessuten er du god som sier andre er flinke. Det er du også.
Jah! Det er temmelig sannsynlig. Bare at jeg vil vaere hun dama som hoeyst sannsynlig hilste paa hundene
Jeg har opptil flere av plassene fra dine bilder paa lista mi over steder jeg vil til i loepet av sommeren. Jeg skal spionere paa alle med svarte hunder:)
Alter Ego:
Da har du kanskje hundetekke?
Jupps. Det er enkel filosofi egentlig; jeg liker dem og de liker meg og sammen har vi det goey:) Bare livsstilen min som gjoer det uforsvarlig aa skaffe seg hund, i alle fall ei stund til