Fjellene mine
07mar08
I dag har jeg vært bortom noen av fjellene mine, men bare med kameraet, på tur til og fra og på Kjerringøy.
Trolltinden. Å gå til Kjerringøy tar sin tid og er strevsomt, men belønninga er en fantastisk tur. Siste etappe er ned skaret til høyre for tinden.
Strandåtindan sett fra hytta. Der skifter lys, farger og skyformasjoner fortløpende.
Filed under: Bilder, Bodømarka, Kjerringøy, Naturen |











Vakkert , vakket - igjen
God helg!
Awww… Fantastiske bilder! Steigtinden minner meg om utsikta fra huset til farmor; det er maaaange barndomsmorgener jeg har sittet og titta ut vinduet og rett paa ‘tinden’ og drukket hjemmelaget kakao. Farmor brukte den som vaermaal noen ganger; basert paa hva hun saa naar hun titta paa tinden forutsa hun vaeret. Det stemte som regel.
Har du tenkt aa legge ut bilder fra Boervasstindan some day? *krysser fingrene*
Hehe…glemte aa bytte nicket etter at jeg hadde kommentert hos Frk Skavlan. Sorry! Det er altsaa jeg som er bad cop:)
Randi:
Takk, takk - igjen!
Helga er god.
Bad cop alias Alter Ego, altså nå både din egen (i dobbel forstand) og noen andres åndelige dobbeltgjenger:
Ei fin fortelling, gode barndomsminner og om tidligere generasjoners kyndighet i å ”lese” vær, livsviktig kompetanse for de som brukte havet. Værmelding på radio har vi bare hatt i et par generasjoner. Meteorologenes prognoser er dessuten for generelle til å være nyttige dersom været er usikkert kritisk, enten man skal ut i liten båt eller på ski i fjellet. Mange ”utemennesker” skanner himmelen, nesten ubevisst, for indikasjoner på stabilitet eller endringer, særlig i den retninga vinden kommer fra. Slik kan vi med erfaringens noenlunde sikkerhet vite hva vi har i vente og innrette oss deretter.
Børvasstindan burde jeg skrive innlegg om. Vi som bor i Bodø (i hvert fall jeg) tar dem for gitt. De er jo (nesten) alltid synlige der i sørøst. Men når de innimellom blir påtrengende vakre, påvirket av lys, vær, årstid og utsiktspunkt, blir kraften fra dem uimotståelig sterk.
Å ta gode bilder av Børvasstindan er ikke enkelt. Fra byen/Bodø-halvøya blir avstanden for stor (til skarpe, gode utsnitt). Fra Saltstraumen/Straumøya er nok best for å fange alle. Ved Åselistraumen og Børvatnet kommer du for tett på.
Noen av de fineste stedene jeg vet om på jord er inne blant disse fjellene, ved Store Sandvannet og i Åselidalen. Per Karlsatind (en av tindene i Falkflogtindan, de på østsida av Åselidalen heter Åselitindan, sammen er de Børvasstindan) er sammen med Steigtind de to mest populære toppene for midnattsolturer. Å sitte der oppe midt på lyse sommernatta og se Saltfjellet, Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og langt inn i Sverige, ja da trenger man ikke cognac, men det gjør ekstra godt med en.
Tilbake til de digitale bildene. Jeg får ta utfordringen og til sommeren gjøre turer til og ta bilder av Bodøs fremste landemerke(r).
Jeg har jo noen ”gamle” bilder av Børvasstindan. I bloggen publiserer jeg bare helt ferske bilder. Kanskje gjør jeg et unntak og viser noen flere av fjellene mine, blant dem de du etterspør, med litt eldre bilder?
Hei! Da kom lysten umiddelbart - skulle gjerne bestige disse tindene. Den der Steigtind var spesielt stilig.
Dessverre satt jeg på C-setet inn mot midtgangen i SAS-flyet på min vei fra Tromsø i går. Kapteinen forklarte så flott og fint der vi steg opp fra Tromsø, og jeg kunne skimte - i små bruddstykker - de plassene han snakket om. Været var strålende, og under oss var det hvitt i hvitt. Ned mot Bodø gikk det. Fremdeles like vakkert vær, og fremdeles kunne jeg bare tidvis skimte det kapteinen snakket om. Jeg så vel mest rullebanen i Bodø. Så bar det ned til Værnes og “skifte” av fly. Da ble det A-sete, men hva hjalp vel det? Denne utsikten har jeg jo sett så ofte. Men stadig vakkert vær i Trondheim gjorde at jeg kunne skimte mitt eget barndomshjem. Ned til Ålesund. Vakre Romsdalsfjell. Det vakre været i Troms, Nordland og Trøndelag hadde nå gått over til lysere grått, og jeg visste at dess mer vi nærmet oss Hordaland, dess gråere ble det. Jeg kunne si farvel til utsikten da vi kom oss opp i lufta over Vigra. Sogn og Hordaland så jeg ikke noe til, før jeg stod på rullebanen på Flesland.
En melkerute over store deler av Norge, fordelt på akkurat 4 timer.
Fint å tenke på at du fløy over meg og fjellene mine, og liker det du ikke så. Det bildet jeg er minst fornøyd med, er av det fjellet du ”falt for”, Steigtind. Etter en tur dit, på ski nå snart eller til sommeren, kommer det nok en post om turen, forhåpentligvis med brukbare bilder.
Artig å bli litt kjent med di melkerute. Synd du ikke fikk med deg godværet nordfra.
Jaaaa… Jeg blir veldig glad for bilder av tindan selv om de er gamle:) Har ambisjoner om a komme meg dit selv ogsaa til sommeren; har gaatt ruta gjennom/mellom dem tidligere i forbindelse med en lengre tur, men jeg har enda ikke vaert paa noen av toppene. Det haaper jeg aa faa gjort noe med i sommer! Jeg saa foroevrig en fyr som hadde tatt bilde av dem fra Valnesfjord - det var faktisk en kjempevinkel!
I dag floey jeg over Alpene, omtrent paa tvers. Det var ogsaa fint. Men ikke like fint som hjemme:)
Alter Ego:
Da har du også vært i Åselidalen. Per Karlsatind er det beste toppen. Det er den flotte spisse litt til høyre for midten i Falkflogrekka (sett fra byen). Første del av turen er merket fra parkeringsplass i Mølnbukta (etter Åseli, før Fjell) ved kystriksveien (riksvei 17).
Høyest punkt er 1036 moh. Turen opp og ned tar en dag, eller helst ei natt (6 timer pluss).
Børtinden (1046 moh, i Åselirekka) får også mye besøk.
Skaff deg boka ”På tur i Bodø” (Bodø og Omegns Turistforening).
Du farter mye og vidt. Min radius er mindre, men jeg er mye ute. En gang i året er jeg i Alpene. Det er flott å kjøre på ski der, men jeg er helt enig at det er finere her.
For tida er jeg mye på nordsida (nordvest) av Bodø-halvøya, på Kjerringøy. Der ser jeg ikke Børvasstindan, men mange andre flott fjell (noen av dem avbildet i denne posten). Med bra vær og skiføre kan det kanskje bli noen bilder av ”dine” tinder i påska. De kan, som du forteller, fotograferes fra mange steder. Jeg sliter litt med ”flate” bilder når avstanden blir stor. Bedre optikk hjelper på.
Ja, jeg har vaert der. Eller skal jeg si ‘der ogsaa’ ?? Har vaert i dalen og i vannene (bada mye der noen sommere da jeg var lita og besoekte tjukke slekta i stroeket), og i diverse omraader rundt. Men jeg har mange turer som gjenstaar. Har lyst aa ta Lurfjellet til sommern, og en av ‘tindan’, og Steigtind. Og diverse steder hjemme, saa klart.
(saa kan verden klare seg selv ei stund
)
Per Karlsatind og Steigtind prøver jeg å besøke hver sommer, men ingen av dem i fjor. Da blir det nok mer om å gjøre til sommeren. Jeg har gått mye og fisket i områdene rundt Lurfjellet, men aldri tatt meg tid til å gå på toppen av tinden.
Oh yeah. Der har jeg ogsaa fiska, om enn ikke saa lenge :S For noen aar siden moette vi paa en fyr utenfor/bortenfor Lurfjellhytta som LOEP opp paa Lurfjellet og ned igjen; brukte et par timer tilsammen paa hele turen sin. Glemte hvor det var han kom opp paa fjellet in the first place. Men aa loepe opp der? Modig mann. Selv har jeg tenkt aa gaa og knipse og kose meg:)
Det er ikke usannsynlig at jeg kjenner den fyren.
Det er godt å være i fjellet av mange grunner, og det at tida ikke betyr noe er en av de viktigste. Fri fra alt og alle. Bare innrette seg som det passer i nuet. Gå, sitte, fiske, finne seg en topp, ligge på rygg i lyngen, sovne med havørna over seg. Bare være.
Det ville ikke overraske meg om du kjente han; fjellfolk i samme stroek vet ofte av hverandre. Han pleide visst aa loepe opp flere ganger i uka, tror jeg. Vi bare slo av en liten prat, egentlig. Og jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke skulle loepe noen steder; bare kose meg med aa vaere ute - enig med du i aa innrette seg som det passer:)