Ekte nordlending
06apr08
Vi var på Kjerringøy i dag for å se til byggverket vårt, og for å kjenne på våren. Den vakre nordlandsbåten lå i havna ved hotellet Kjerringøy Brygge.
Nordlandsbåten finnes i mange størrelser, fra 14 til 52 fot, fra færing til fembøring, fra to til seks årepar. Fremover nå skal mye tid tilbringes på Kjerringøy. Da blir det bli god anledning til å nyte smekre trebåter.
Filed under: Bilder, Kjerringøy | 15 Comments
-
-
Siste kommentarer
-
Bilder på Flickr
More Photos
…og forhaapentligvis god tid til aa ta fine bilder ogsaa:) Som det av denne nordlenningen. Nydelig baat – men jeg har faktisk til min skam aldri vaert paa havet i en saann, bare sett den ved kaia/fortoeyd/paa land. Det boer jeg kanskje gjoere noe med?
Ja til det siste. Det har jeg også tenkt. Jeg har en kjenning i Misten som har en nordlandsbåt. I fjor sommer seilte han til Kjerringøy med den. Når jeg treffer ham, skal jeg snakke frempå om en tilsvarende tur.
Den største båten jeg har seilt med, er fullriggeren “Sørlandet”. Ellers har jeg vært med venner noen turer i det sydfynske arkipel. Det var mest kos og schnaps og god mat. Ingen sjøulk altså, men tiltrukket av havet (jeg må kunne se det) og glad i tradisjonelle båter.
Har noen kjenninger hjemme som har baat av dette slaget, saa jeg boer nok gjoere noe med det ja. Har seilt paa diverse andre farkoster i ulike farvann, men hvor enn jeg drar og hva enn jeg ser foretrekker jeg alltid en liten sjark hvor jeg kan staa med dorg i handa og sol i fjeset uansett tid paa doegnet:-) Og med oern som foelger maasene som foelger baaten naar vi siger inn mot land… Da kan resten av verden bare ha det saa godt, egentlig
Åh, så vakker, for noen linjer!
Det blir noe annet enn vår tjuefirefots Joda-snekke i plast, selv om det også er koselig båt, da.
Det er et rent lite kunstverk, er det. Jeg vet ikke om de bruker øks ved bygging av Nordlandsbåten (vil tro de gjør det?)? Oselvar-verkstedet i Os bruker øks, og det å få til båtbordene på denne måten, ved hjelp av øksa, det ser jeg ikke bare på som et håndverk. Jeg tror du må være kunstner også. Det å få til de smekre linjene som gjør at båten glir på riktig måte i vannet. Jeg sier ikke nei takk til en tur med den der, det skal være sikkert.
Til begge:
Jeg gleder meg stort over din glede over vakre trebåter.
Britt Åse:
Og linjene går over tusen år tilbake i tid, til vikingskipene.
Jeg håper på noen snekketurer i juli, borti Mandals-traktene. I ei snekke av tre.
Jeg har hage og hytte (hver for seg). Nå har jeg også “Hagen på Hytta” i min bloggroll. Håper det er i orden?
Vibeke:
Et universelt kulturuttrykk? Linjer som ”alle” faller for.
Sjekket verktøy på sida til båtbygger Ulf, http://www.ulf.no/ Der fant jeg ikke noe om øks, men om eksotiske redskaper jeg ikke kjenner: leggfjøl, ritmått, stevnklammer, bordklammer, brestklammer og ro-driver.
Jeg håper å bli litt kjent med Ulf nå som jeg blir halvveis Kjerringøyværing. Da skal jeg spørre om øksa.
Han Ulf ER kunstner! Bare se på den enkle, men forseggjorte signaturen.
Kan skjønne det er i orden! Det er faktisk veldig hyggelig
!
Jeg får ståpels av ren nytelse og nostalgi når jeg ser slike bilder, og så kommer minnene i form av lukter. Bestefaren min hadde båtbyggeri da jeg var lita, de bygde fiskeskøyter stort sett. Treverk og tauverk og olje og tjære den salte/litt råtne fjærelukta, og å gå til anklene i spon, -verktøy slitt i fasong av grepet til de som brukte det. Åja….
Nå er verven til bestefar borte, men jeg er veldig glad for minnene. Jeg tror det er sunt for et menneske å ha slike ting å huske.
Heftig om ditt forhold til gamle båter og deres tilblivelse. Det om verktøy slitt av hender er sterkt og flott. Jeg kjenner også på de gode luktene. Lukter er viktige for minnet. Det vet jeg av egen erfaring, og jeg har fra tid til annen lest/hørt om det. Et søk på de to stikkordene brakte meg til forskning.no: http://www.forskning.no/Artikler/1018396840.47/1016728948.47 der mine spekulasjoner bekreftes.
Du har/hadde en spennende bestefar. Jeg hadde også en sørlandsk bestefar. Han laget treprammer, de flate robåtene som er så vanlige i vassdragene i Agder. Jeg har rodd mye på Otra og i vannene rundt med dem. Fisket ørret og abbor. Best likte jeg i barne- og ungdomsår å padle i min onkels kajakk. Den var trukket med seilduk, lett og rask.
Så slike båter i Bodø på vår nå så omtalte sjøreise, og vakrere båter skal man leite lenge etter. I disse Tupperwaretider er det godt å se at noen holder tradisjoner i hevd.
Nå var nok bestefaren min romsdaling, han. Og sjøl er jeg sunnmøring, men minnene er like fine for det!
Lukters betydning for minnet sånn i hjerneforstand er skikkelig spennende. Da jeg drev og leste litt psykologi var dette noe av det jeg bet meg fast i, husker jeg. Takk for lenken.
Tor:
Hyggelig at du stakk innom igjen. Jeg har savnet deg, mest borte hos deg selv. Men nå er du heldigvis hjemme.
Britt Åse:
Hvor kommer vi fra? Fint med en geografisk opptegning av dine ”tråkk”. Da ble du litt mer og mer spennende.
Hva hadde våren vært uten luktene? Og lydene?
Dette skapte minner.Jeg bodde 3 år i Bodø for mange år siden. Var på Kjærringøy og husker det som et paradis på jord.
Nå som jeg ikke lenger bor ved havet savner jeg luktene.
Graylady:
Når du beskriver Kjerringøy som et paradis på jord, har du taket på meg.
Bilder fra Kjerringøy er det mange av i bloggen min, og flere vil komme. De fleste følger det noen ord med. Kanskje noe av dette kan fremkalle flere minner og lukter? Lukter er svært viktige for hukommelsen.