Strandåvassbotn
Strandåvassbotn naturreservat ligger på Kjerringøy. Reservatet har et areal på 6.300 dekar, av dette i underkant 10 prosent vann. Naturreservatet omsluttes av Strandå/Os landskapsvernområde. Det er på 16.600 dekar og omfatter liene og fjellsidene rundt.
Formålet med reservat og verneområde er å bevare et større urørt våtmarksområde og et vakkert dalføre i sin naturlige tilstand og verne om et spesielt interessant plante- og fugleliv. Blant fuglene er sangsvane og fjellvåk de mest spennende. Langs elevene vokser sverdlilje. Dette er den nordligste fastlandslokaliteten for denne arten i landet. (Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Strand%C3%A5vassbotn_naturreservat, http://nordland.miljostatus.no/strandavassbotn_aqJYC.pdf.file).
Dalen er rammet inn av flotte fjell: Strandåtindan, Opplitindan, Reindalsskardtindan og Ørnesstinden mot nord og øst, Kvarven, Blåfjellet og Storlitinden på sørsida. I vest Karlsøyfjorden, Karlsøyvær, Vestfjorden og Lofoten.
Søndag brukte vi fjellrekka i sør som tribuner for å skue det hele. Først 2 km fra Strandå i en grønn ”tunell” langs en skogsvei. På myrene under Blåfjellet fikk vi overblikk. Turen videre innover til Tverrelvskardet var en praktfull ”forestilling”. Vi var for langt unna reservatet til å få øye på ornitologiske eller botaniske spesialiteter. Men for et landskap. Der inne i Strandåvassbotn. Ikke et menneske utenom oss. Sauebjeller i det fjerne fortalte at tråkkene her var laget av firbeinte. En forholdsvis kort tur i distanse ble forlenget og forlenget av visuelle, fotografiske og kulinariske godbiter (deriblant multer).
Det første bildet viser inngangen til reservatet/verneområdet ved Strandå. Strandåtindan i bakgrunnen. Det neste viser Blåfjellet. Så utsikt utover dalen med noen av tindene på nordsida. Deretter fra Tverrelvskardet innover dalen med Nevelsfjorden i bakgrunnen. Til slutt en fornøyd turkompis.
Filed under: Bilder, Kjerringøy, Naturen | 7 Comments
-
-
Siste kommentarer
-
Bilder på Flickr
More Photos
Naar jeg ser slike bilder vil jeg bare ta sekken paa ryggen og gaa og gaa og gaa. Og gjerne ha en hund med meg underveis. Det er ikke alltid like attraktivt aa bo et sted med lite fjell og hav i nabolaget… Fiska du? (flue eller makk eller sluk?)
Alter Ego:
Slik virker fjellet på meg også. Må bare se hva som er bak neste blåne. Derfor går jeg oftest alene. Til nå har fiskestengene og spinnerne ikke vært med til Kjerringøy. Vannene er ikke så mange og/eller ligger for nært bebyggelse. I Fjærevassdraget er det bra med laks, sjøørret og sjørøye, men litt for tilrettelagt etter min smak. Søndag var jeg på tur med “familien”. “Fangsten” ble fine opplevelser og 83 bilder.
Hvis du noen gang hoerer om en person som gikk av bussen oppaa Hamaroeya og bare ble borte i landskapet et sted er det sannsynligvis meg. Jeg dukker nok opp igjen til slutt
Men det slaar meg at det er 18 aar siden jeg var paa Kjerringoey, saa kanskje det er paa tide aa dra dit igjen en gang jeg er i stroeket? Man har jo kjentfolk der sommerstid, saa det er ikke vanskelig aa finne motivasjon egentlig. Hmh. Er det lov aa glede seg til neste sommer allerede naa?
Så blått så blått, så fantastisk vakkert, at man en sen kveldstime blir sittende med tårer i øynene. Og som Bjørnson kan man si “Undrer mig på, hvad jeg får at se over de høje fjælde”, eller som Claes Gill – og her gir jeg deg noen strofer av et av mine favorittdikt: Jeg vil dra op og gaa, og gaa mot vest
for sommeren er sval der av linn blæst
og ingen steder lyser marken grønn
som der. For der er regn og sol, sol og regn,
og stumme stille fjæll og urgraa stein
der tiden staar og staar som sod den still….
I dyp respekt til denne skapelsen.
Alter Ego:
Kjerringøy er litt Hamarøy i miniatyr. Hamsun trasket rundt i furuskogene både her og der. Jeg blir sånn salig panteistisk borte når jeg er i slike landskaper. Har ikke lyst til vende hjemover, bare gå innover, innover. Men før eller siden kommer vi til svars. Familie og jobb og alt det der. Men så kan vi glede oss til neste tur. Du kommer til sommeren?
Vibeke:
Og jeg blir glad og rørt når du kommenterer som du gjør. Med egne og andres vakre ord griper du det jeg kjenner på når jeg er der ute, og som jeg med bilder og fortelling prøver å gjenskape og formidle. Takk for den bohemske støtten fra Claes Gill.
Jeg kommer til jul, og til sommeren. Forskjellen ligger i tida – paa grunn av endrede prioriteringer/valg denne sommeren kan jeg ha langt mer tid der neste sommer; tid til alle stedene jeg missa denne gangen. Det blir jeg veldig glad for naar jeg ser bildene dine:-D