Vi er alle sammen rare – det kommer bare an på om noen legger merke til det!
(Sigrid Undset, 1882 – 1949.)
Det jeg skriver og skriver om er helt sant, nesten helt sant, eller kunne ha vært sant. På samme måte er det jeg fremfører min mening eller sånn omtrent min mening. Det er ikke alltid jeg får til formuleringene godt nok, og dessuten: hva mener jeg egentlig om dette og hint, innerst inne, når jeg kjenner etter? Dermed kan det også tenkes at noe fremstår som noe jeg kunne ha ment. Uansett er det bare jeg som er uansvarlig ansvarlig.
Bridgehill sier noe om hvor jeg bor (helt konkret). Fysisk, emosjonelt, intellektuelt, virtuelt er broer eller linker viktige for kontakt og kommunikasjon. Motbakker møter vi alle, og fjelltopper kan vi oppsøke for å komme nærmere himmelen. Det finnes mange virkeligheter, sannheter og forståelser. Uansett hvem man er, så kan man til enhver tid bare se noen sider, visse utsnitt. Bloggen Bridgehill ble opprettet 17. april 2007 og opptar seg med noen av mine. 23. desember 2007 flyttet jeg fra Blogger til WordPress.
Det er noen som har det…
Velkommen skal du være Geir.
Stedet og husan. Noen hundre meter fra mitt sted og mine hus. Ikke på stranda, men oppi åsen med utsikt til “alt” – natur- og kulturperler.
Det viktigste er å kunne glede seg over mulighetene et slikt sted gir. Heldigvis finnes det mange steder og muligheter der hver må finne sitt og sine. Hvis de vil.
Godt fotografert og godt sagt
Kor ae gler mae tell aa kom heim!
(Det maatte bare ut paa dialekt!)
Tor:
Takker igjen. Kontekst og mening. Det er det vi baler med.
Alter Ego:
Kor deili å ”hør” kor du høre tel.
Over alt finnes det vakre og spennende steder.. ofte rett utenfor stuedøra, men mange ser det ikke. Jeg kan likevel ikke annet enn å sukke dypt av beundring over den storslåtte og vakre naturen dere har der nord.
Jeg har for resten nettopp oppdaget en bitte liten “hundremeterskog” med et overraskende mangfoldig og yrende fugleliv. Gleder meg faktisk for første gang til den kalde årstiden. Har nemlig planer om å etablere en foringsplass og følge disse små krabatene gjennom vinteren. Tok noen ganske få bilder der inne for et par dager siden. Hvis du har lyst å se, finner du dem i innlegget som heter “nabojakt?”
Typisk for den gode fotograf, og dermed deg, å se de fine motiver overalt, komponere det ”riktige” utsnittet. Nå skal jeg nyte noen av dine.
Jeg savner Bridgehill.
Vi er to – men han kommer nok sterkere tilbake
Jeg eksisterer, også som Bridgehill, så lenge det lever noen som tenker på meg. Til de to kloke, varme og vakre damer Vibeke og Alter Ego: Takk for at dere holder liv i meg. Slik at jeg kan nyte deg.