Med Brubakken i Bodø som utgangspunkt – min verden formidlet med bilder og tilhørende assosiasjoner.

Denne måken flyter på måkers vis elegant på vannet. Bildet er tatt i begynnelsen av august – på en fisketur. Med fisk ombord er det ikke vanskelig å få fuglene på fotohold. Ørna holdt seg beskjedent i bakgrunnen denne dagen. Hun har nok hatt god tilgang på mat i sommer.

Bridgehill har ligget i opplag i sommer. Fra juni til oktober er vi så mye ute at “nettet” får leve sitt eget liv. I mørke og våte høstkvelder kan arbeid med bilder frembringe minner som gir assosiasjoner til innlegg. 

Han (eller hun) over er en av mine sommervenner. Siden vi flyttet inn på Kjerringøy for to år siden, har foreldrene holdt meg med selskap, særlig høst og vinter. Noe nært forhold ble det aldri. Kom jeg på dem, var de borte før jeg fikk sagt hei. De to ungene kommer derimot ofte og hilser på. Er jeg alene på hytta (uten schnauzeren Dina), holder de meg med selskap, særlig når jeg er på verandaen. De sitter for det meste og spiser, men innimellom strekker de ut med litt gymnastikk – veldig likt øvelsene til Dina når hun har stått opp. Også pels- og potestell får jeg være med på. Flere minutter hver gang med omhyggelig pleie. Under verandaen har de innredet én av flere hybler.

Etter dagens tur eller arbeidsinnsats sitter jeg gjerne på verandaen og ser utover Vestfjorden. På fine kvelder går jeg ikke inn før sola er nede bak Lofot-veggen. Da kan fargene på himmelen gi meg nok å tenke på.

I en seilerblogg leste jeg ”tanker om flytsone og organsiering av tanker.” … ”jeg har trent og trent på dette. Inni hodet. Ryddet om du vil. Sortert og laget skuffer. Jeg har en skuff hvor jeg putter frykt, en jeg putter de tekniske elementene og lar de løse tankene få vandre fritt. Det er denne ryddingen av tanker som skjer når jeg kommer i flytsonen. Det er utrolig deilig, og kjenne at kroppen og hjernen reagerer instinktivt og at ikke jeg må tenke så hardt. Det høres kanskje fryktelig rart ut, men det er ingen vits i å gjøre ting vanskeligere enn de egentlig er! Flytsonen er et godt sted å være mentalt, når jeg seiler. Alt går nesten automatisk og det går knakendes fort.”

Mye av dette gjelder også i livets seilas. Farta avpasses tanke, humør og vær. Vi har kjøpt oss kajakker. Med trening vil samspillet mellom meg, båten og naturen bli stadig bedre. Jeg gleder meg til å utforske Kjerringøy til vanns. La tankene flyte enda friere.

Bildene mine er fra august.