1. mai. Nydelig, varmt vårvær. En dag for en liten, rolig tur. Fra hytta på Kjerringøy ser jeg Middagshaugen i sør. Bare 284 meter over havet, men det må være de 284 meter med best utsikt i Norge? 

Fra hytta bortover en ås, ned en bakke og langs ei myr. Ved kapellet til Kjerringøy kirke begynner den merkede naturstien. På ei tavle står at turen tar én time hver vei. Jeg passerer en rasteplass og en bekk før det bærer oppover. Like før første utsiktspunkt møter jeg kjerringa til ”Løytnant Glahn”. Hun har gått fra Vikan der de har hytte. 

Løytnanten i Pan og jeg har en del til felles. ”Thomas Glahn bor i en liten hytte ved skogkanten i nærheten av Sirilund. Sirilund er et lite handels- og fiskested i Nordland. Løytnanten tilbringer dagene med jakt og fiske. Om kveldene koser han seg ved peisen i hytta. Glahn er ikke noe sosialt menneske og hans eneste selskap er en hund, Æsop. Sivilisasjonen oppsøker han bare ved helt nødvendige gjøremål som for eksempel å kjøpe krutt til sin børse.”

Jeg bor også periodevis i ei hytte i skogkanten i nærheten av Sirilund. Butikken på Kjerringøy heter Sirilund handel. Like bortenfor ligger handelsstedet der Zahl regjerte da Løytnant Glahn var der i 1855. Jeg tilbringer også mye tid ute. Om kveldene koser jeg meg ved peisen i hytta. Jeg drar ikke til hytta for å være sosial, men for å gjøre som jeg selv vil. En tur til Sirilund eller Markens Grøde eller handelsstedet eller Kjerringøy brygge er imidlertid alltid trivelig. Markens Grøde er ysteri, bakeri og kafé. Kjerringøy brygge er et bryggehotell. På disse stedene tar folk seg alltid tid til en prat, enten de er innfødte eller byfolk. 

Pan blir sett på som en hyllest til naturen og er et av de mest kjente verkene til Knut Hamsun, ved siden av Sult og Markens Grøde. Pan er filmet tre ganger, den siste i 1995. Da ble Æsop ”spilt” av hunden til en kompis. 

Boka Pan ”er spesiell fordi den har med vakre, nøyaktige naturskildringer. Naturen er for Hamsun, og de andre nyromantikerne, fylt av Guds kjærlighet og skjønnhet. Naturen spiller en betydelig rolle i boken, og speiler ofte handlingen og sinnsstemningen til protagonisten Glahn. Hans forelskelse utspiller seg i takt med årstidene: fra den yrende, blomstrende våren, via nordlandssommerens evige dag med midnattssol og varmt vær.” 

Hamsuns Glahn fikk ikke sin Edvarda, men hadde det godt med Eva. På vei oppover, i den yrende blomstrende våren, traff jeg altså ”Fru Glahn”. Hun er gift med en som kalles Løytnant Glahn, kanskje på grunn av sitt skiftende humør? Jeg kjenner ham som en vittig og trivelig fyr. Løytnanten hadde kjørt til Sirilund for å handle. Fruen skulle sitte på tilbake. 

Nesten på toppen hørte jeg en ny damestemme. Hun snakket med mobilen og hadde ikke tid til meg. Jeg passerte henne med et nikk. Etter henne hang det igjen en behagelig duft. Sikkert ei bydame? 

På toppen. En varde med hvit kvarts. Utsikt til Landegode, Karlsøyvær, Lofoten og Steigen, toppene Fjærekjerringa, Trolltinden, Kvarven, Reindalsskardtindan, Opplitindan, Eidetind og Strandåtindan, Fjærvatnet, Sørvatnet, Durmålsvatnet og Ryvatnet til Nevelsfjorden. Løytnant Glahns verden. Og min. Det er Hamsun-år i år.

Som i Pan: ”Når Glahn er alene, forteller han rolig med lange, strømmende setninger, men så fort han blir opphisset i kontakt med de mange kvinnene i boken, blir setningene kortere og mer intense.”

Tekstbolker over angitt i anførsel har jeg funnet på Wikipedia og her.

I går kveld var jeg opptatt med Kjell Askildsens litterære mesterverk. Det ankom meg i to versjoner. En kom til min store overraskelse med bredbånd, som lydfiler, fra en god kollega. Den andre i bokform med vanlig post.
”Thomas F’s nedtegnelser til almenheten” består av 10 korte epistler, hver på et par sider i snitt. Den siste hørte jeg først Askildsen lese, med sin sørlandske, noe eiendommelige stemme. Det satte tonen, stemningen. Etterpå leste jeg dem alle, til sammen bare 27 sider.
Tilsynelatende sørgelig. En gammel mann i dødens venteværelse. Lyspunktet for ham er at det er hans egen leilighet. Han er en klok mann. Derfor er det mye med verden utenfor og menneskene der som irriterer ham – noe så grenseløst, og mest hans egne barn. Det han sier, helst til seg selv, er underfundig morsomt. Men fru M. fra butikken og den unge Thomas kommer inn til ham, helt inn – til det innerste. Jeg oppfatter tekstene som herlig opprørske. Det liker jeg. Jeg trenger nok en del tid få å få bedre tak på dette og resten av novellene i boka ”Alt som før”. To smakebiter:

“Verden er full av ufornuft og forvirring, ufriheten har dype røtter, håpet om likhet og likeverd svinner, overmakten er for stor, det ser slik ut. Vi må være glad vi har det så godt som vi har det, sier folk, de fleste har det verre. Og så tar de en pille mot søvnløshet. Eller mot depresjon. Eller mot livet. Når skal det komme en ny slekt som forstår betydningen av likhet, en slekt av gartnere og forstmenn som kan felle de store trærne som skygger for alle de mindre, og som kan fjerne villskuddene fra kunnskapens tre.”

Dette passet vel bra på selveste 1. mai?

“Det er altfor mange ord i omløp i verden, den som sier mye har ikke sine ord i behold.”

Ja, det kan jeg skrive under på, så hvorfor skrive mer? Kjell Askildsen har jo sluttet. Jeg kan jo fotografere. Dagens 1. mai-bilde er fra Løpsfjellet.

Mitt neste litterære prosjekt er Kjell Askildsens historier om Thomas F. Ikke bare fordi novellen av Dagbladet er blitt kåret til beste, norske, skjønnlitterære utgivelse etter 1981, men mest fordi en god kollega er frelst på Askildsen. Hun skrev hovedoppgave om hans Kulisser.
Blant mange andre som har skrevet hovedoppgaver (nå master) om Askildsens forfatterskap, er ei mi tante. Hun har sett på hvordan den sørlandske pietisme og moral førte til fordømmelse av det som nå regnes til det litterære toppsjikt. Dette skal det bli spennende å utforske. Boka Alt som før: noveller i utvalg er bestilt.
Jeg fant tilfeldigvis en blogg, Tvisyn, tilhørende en som har lest Thomas F. Vel så interessant som hans omtale er kommentarene. Vi leser de samme ordene, men oppfatter, opplever og forstår nokså forskjellig fordi vi har ulike erfaringer, referanser og preferanser.
Det er så mange gode bøker jeg skulle ha lest. I en skrivebordskuff har jeg i mange år hatt liggende et utklipp med ei liste på 10 anbefalte bøker. Jeg har fortsatt ikke lest alle. Til daglig leser jeg faglitteratur, mye på nettet. Filosofi og historie bruker jeg når jeg får innspill eller for å anrike undervisning og andre fremførelser. Innimellom tar jeg meg tid til å lese skjønnlitteratur. Det må jeg gjøre oftere.