Kjerringøy handelssted midt i februar. Helt alene. Bare Knut Hamsun som alltid på sin sokkel. Turistene kommer ikke før i mai. Spor i snø og sand av mennesker, oter og fugler. Stille, stille. Sjøfuglene høres bare av og til. Havørna henger høyt oppe i det blå.

Bridgehill har ligget i opplag i sommer. Fra juni til oktober er vi så mye ute at “nettet” får leve sitt eget liv. I mørke og våte høstkvelder kan arbeid med bilder frembringe minner som gir assosiasjoner til innlegg. 

Han (eller hun) over er en av mine sommervenner. Siden vi flyttet inn på Kjerringøy for to år siden, har foreldrene holdt meg med selskap, særlig høst og vinter. Noe nært forhold ble det aldri. Kom jeg på dem, var de borte før jeg fikk sagt hei. De to ungene kommer derimot ofte og hilser på. Er jeg alene på hytta (uten schnauzeren Dina), holder de meg med selskap, særlig når jeg er på verandaen. De sitter for det meste og spiser, men innimellom strekker de ut med litt gymnastikk – veldig likt øvelsene til Dina når hun har stått opp. Også pels- og potestell får jeg være med på. Flere minutter hver gang med omhyggelig pleie. Under verandaen har de innredet én av flere hybler.

Etter dagens tur eller arbeidsinnsats sitter jeg gjerne på verandaen og ser utover Vestfjorden. På fine kvelder går jeg ikke inn før sola er nede bak Lofot-veggen. Da kan fargene på himmelen gi meg nok å tenke på.

I en seilerblogg leste jeg ”tanker om flytsone og organsiering av tanker.” … ”jeg har trent og trent på dette. Inni hodet. Ryddet om du vil. Sortert og laget skuffer. Jeg har en skuff hvor jeg putter frykt, en jeg putter de tekniske elementene og lar de løse tankene få vandre fritt. Det er denne ryddingen av tanker som skjer når jeg kommer i flytsonen. Det er utrolig deilig, og kjenne at kroppen og hjernen reagerer instinktivt og at ikke jeg må tenke så hardt. Det høres kanskje fryktelig rart ut, men det er ingen vits i å gjøre ting vanskeligere enn de egentlig er! Flytsonen er et godt sted å være mentalt, når jeg seiler. Alt går nesten automatisk og det går knakendes fort.”

Mye av dette gjelder også i livets seilas. Farta avpasses tanke, humør og vær. Vi har kjøpt oss kajakker. Med trening vil samspillet mellom meg, båten og naturen bli stadig bedre. Jeg gleder meg til å utforske Kjerringøy til vanns. La tankene flyte enda friere.

Bildene mine er fra august.

Olsok betyr egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav Haraldsson falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

Datoen 29. juli 1030 er i henhold til den julianske kalenderen som var i bruk i middelalderen. Etter vår tids kalender (gregoriansk kalender) ville slaget ha falt på den 4. august 1030. Slaget fant altså sted noe senere på sommeren enn datoen 29. juli gir inntrykk av.

Bildet over er i alle fall tatt fra Kråkåsen på Kjerringøy den 29. juli 2010 kl 23:48, 980 år etter. Himmelen står til dramatikken i slaget og mytene rundt det.

(Det leksikalske over er fra Wikipedia.)

Vi er på kveldstur til Låter. “Låter friluftsområde omfatter et areal på om lag 2500 dekar på Kjerringøy i Bodø kommune. Området ble kjøpt av staten i 1970 og strekker seg fra fjære til ubestemt grense mot snaufjell.” Mer om hva Låter kan tilby i en post om et Nordland i miniatyr.

Dina liker seg når hun kan se utover sin verden.

Her er hva hun ser i retning sørvest: Naust og båtstø mot Landegofjorden og Karlsøyvær ytterst. Fargen på himmelen avslører at dette bildet er tatt en annen kveld (7. juni). Sola ødela denne lørdagens opptak.

Bak fra venstre Eidetinden (1020 moh), Kaffetinden og Seta. I forgrunnen to som hadde kledd på seg for å stenge myggen ute. De små stikkerne vises dårlig på svart pels og digitale minnebrikker, men Dina var ikke merkbart plaget. Vi traff bare to andre mennesker. Et ungt, forelsket par. En god fortsettelse fra brudeferden tidligere på dagen. Dina fikk løpe mye fritt. Da koser hun seg. Det gjør hun også med kråkeboller. Etterpå får hun vondt i magen. Da blir mor irritert. Sjampanje og kråkeboller. En variert meny på en begivenhetsrik, fin dag.

Ei magisk helg på Kjerringøy er over. Idyll i Festvåg fredag kveld. Lørdag med brudeferd i Kjerringøysundet, tur til Låter og ei tropisk natt. 

Bildene i denne posten er fra denne natta. Det siste bildet (under) ble tatt ett minutt over tolv (00:01) i det sola går ned bak øyene i Lofoten. De svarte øyene nærmest er Karlsøyvær. Plagsomme mygg skriver vi ikke om.

I dag kom det væromslag med salutt. På vei hjem fikk vi det i frontruta. Det regnet skrått i bøtter. På Fjære hadde sauer og kyr søkt ly der det fantes: i busskur, bak naustvegger og under trær. Aldri har så mange med ull venta på bussen. Lyn og torden gjorde at vi lurte på om vi så det vi så. I Misten så vi ikke over fjorden til Festvåg, men ferja kom da den skulle. Her hjemme lå naboens syrinbusker flate. Så slutta det å regne, men vinden tiltok. Det haglet med tørrkvist fra de store hengebjørkene våre. De står han nok av denne gangen også. Nå skinner sola igjen, men temperaturen har falt tolv grader.

Denne post er et eksempel på at livet er mangfoldig, at en sak har flere sider, at fortellinger og bilder kan være fordelaktige for noe eller noen osv. Så er det kanskje betimelig å gjenta min “ambisjon” med bloggen: “Det finnes mange virkeligheter, sannheter og forståelser. Uansett hvem man er, så kan man til enhver tid bare se noen sider, visse utsnitt. Bloggen Bridgehill …. opptar seg med noen av mine.”

Festvåg er ei lita bygd som ligger knappe tre mil nord for Bodø. Navnet Festvåg viser tilknytningen til havet. Festr betyr landtau, et sted hvor god havn var å finne. Mjelle-fjellene i bakgrunnen.

Festvåg ligger på sørsida av Mistfjorden. På nordsida venter Kjerringøy. Det var dit vi skulle seint sist fredag. Vi venter på ferja som går tjue på ti (21:40).

En som ikke venter på ferja bedriver båtpuss i sommerkvelden.

De som sitter i steinene skal over fjorden. Bak til høyre fjellet Sjunkhatten som har fått Norges nyeste nasjonalpark oppkalt etter seg. Sjunkhatten er barnas nasjonalpark.

Lørdag var en fin dag på Kjerringøy. Spesielt for de to hovedpersonene i denne bildeserien. Sommer, sol og varmt. Et yrende folke-, dyre- og fugleliv. Fastboende, hyttefolk, turister og bryllupsgjester i herlig blanding. Min gode venn Nils hadde det fornøyelige oppdrag å ro et brudepar fra Kjerringøy brygge til handelsstedet. På bildet over danderer han med ulltepper. Bruden må ikke få tjære på kjolen. Det skulle ta seg ut.

Brudepar med forlovere ankommer. Sjampanjen skal også være med på turen.

Turen har begynt. Jeg håper de unge kunne nyte den i fulle drag. 

Sørover sundet. På stendene bak var både folk og rein tilskuere – de siste naturlig nok mest oppjaget.

Ved heimbrygga på handelsstedet sto alle gjestene og tok imot.  Jubelen hørtes mye lenger enn zoomen rakk. Femten minutter med vakker romatikk. Festen forsatte hele natta. Det kunne vi høre fra hytta. Et praktfullt døgn på Kjerringøy.

Brudeferden i Hardanger.

Nevelsfjorden er en fjordarm av Sørfolda som igjen er en fjordarm av Folda.  Folda er en fjord i Bodø og Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 18 km østover til Prestmåsøya. Fjorden deler seg her i tre, Nordfolda, Sørfolda og Sagfjorden. Både Nordfolda og Sørfolda har igjen flere fjordarmer og inn til bunnen av Leirfjorden er lengden av fjordsystemet circa 59 km. (Fra Wikipedia)

Bildet over er tatt i Nevelsfjorden, fra kaia på Øyjorda nordøstover mot Sørfolda.

 Fortsatt fra kaia på Øyjorda. Nå innover fjorden mot sørvest. Trolltinden midt i fjellrekka.

Nevelsfjorden skjærer inn i halvøya Kjerringøy fra øst. Der fjorden slutter ved Tverrbakkan, gir Ryvatnet og Fjærvatnet (begge bare 6 moh) vannvei vestover til Karlsøyfjorden. Jeg kom bilveien fra Alsos til Øyjorda der veien slutter. Vil du besøke de ytre deler av Nevelsfjorden, må du ha båt.

Bjørnhellarbukta fotografert fra Hellarodden. Den kvasse skyggen i bukta ble laget av

Storlitinden (674 moh) på nordsida av fjorden. Storlitinden ligger rett øst for Kvarven, Blåfjellet og Tverrelvskardet.

Fra Hellarodden vestover mot Ryvatnet og Fjærvatnet (nevnt over), Heimdalstinden (660 moh), Breifjellet (737 moh) og Fjærkjerringa (594 moh).

Alle bildene er fra en tur 7. juni i år.

“Rosenrot kalles enkelte ganger for Nordens ginseng. Forskning har vist at denne planten, som er vanlig i norsk natur, kan ha minst like mange positive effekter som ekte ginseng.” (Fra “Urtekilden” her.)

“Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden. Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere.” (Fra Wikipedia.)

“Rosenrot er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy.” “Navnet kommer av at roten på planten lukter som en rose, latin; Rhodiola rosea.” “Blomstene sitter i en endestilt, skjermformet blomsterstand. Bladene er blågrønne og sitter spredt oppover stengelen. Blomster i juni til august med gule blomster. Hann-blomster og hunn-blomster sitter på forskjellige planter. Etter blomstringen visner hann-blomstene, mens hunn-blomstene utvikler oransje eller røde frøkapsler.” (Fra Wikipedia og Urtekildens planteleksikon.)

Bildene ble tatt på Låter 7. juni kl. 22:00.

På veien fra hytta til Låter traff vi denne krabaten.  Han lot seg  i liten grad affisere av en bil med en opprømt fotograf inni. Jeg fikk knipse det jeg ville.

Da vi skulle kjøre videre, oppdaget vi broren (søstera?) på andre sida av veien. To årskalver. Mora var nok i nærheten, men vi så henne ikke.

På hjemtur så vi både kalver og kyr ute på et jorde. Alle kreaturene avbrøt sine gjøremål da jeg gikk ut av bilen og mot dem. Jeg nærmet meg rolig og småpratende. Etter fremten sekunder hadde tre dominerende kyr vurdert meg som uinteressant. Umiddelbart slappet hele flokken av og fortsatte med sitt. Kalvene var imidlertid nysgjerrige og muligens usikre. Øyekontakt gjør seg også på bilder.

Nykomlinger i verden – de grå og rødbrune kalvene. De første ville, de andre tamme. Lik adferd. Nysgjerrige og vare. Måtte de få gode liv på Kjerringøy.