Kjerringøy i høstprakt

På mine trakter var sommeren 2012 ikke noe særlig værmessig. Med høsten kommer forventninger om andre kvaliteter og aktiviteter. De regna bort i september, men oktober kompenserte til gangs. Det dokumenteres over fra tusleturer med kamera, litt høyere kneløft opp Kvarven og med padleåra på tvers i Sørvatnet.

Kvarven i april

En hel søndag jeg kunne være ute så lenge jeg ville. På oppovertur traff jeg en mann – på nedovertur en reinflokk. Mye stort og smått å glede seg over. Etter 323 bilder og 10 videoklipp gikk sola ned bak Lofot-veggen. Alle bildene er tatt den 22. april, det første ble tatt 11.24, det siste 21.13. Store forskjeller i farger fra høyt til lavt. Bortimot vindstille på toppen. Ei nesten tom Solo-flaske blåste ikke ned fra varden. Da jeg kom tilbake til hytta, hadde det der vært 15 grader på det varmeste.

Skautuva

 

2. april ble bokstavelig talt et høydepunkt i årets påske. Nysnø og fint vær gjorde at Bodø-marka igjen kunne inntas med ski på beina. Fra Heia gikk jeg Trolldalen via Furumoen til Erlingbu. Der traff jeg noen hyggelige damer, og ei av dem fikk jeg lurt med videre innover mot Bostoliskardet med Skautuva som mål. Da vi kom oppi skardet, fikk hun kalde føtter (hun hadde langrennsko og -ski, jeg tilsvarende fjellvarianter) eller mer lyst på varm middag. Hun fant i alle fall ut at hun med tur til toppen ikke ville rekke hjem til sitt eget middagsselskap.

Jeg la i vei oppover og oppover alene, men foran meg så jeg andre som ga inspirasjon. Med godt feste tok jeg stadig innpå de nærmeste. Jeg ville jo så gjerne ha forgrunn til bildene mine. På toppen ble vi en hel gjeng.

Tilbaketuren var bare kos med sol, brus, kvikklunsj og utforkjøringer. Godt at klokka ikke får styre slike dager.

Kjerringøy i februar

Kjerringøy handelssted midt i februar. Helt alene. Bare Knut Hamsun som alltid på sin sokkel. Turistene kommer ikke før i mai. Spor i snø og sand av mennesker, oter og fugler. Stille, stille. Sjøfuglene høres bare av og til. Havørna henger høyt oppe i det blå.

Flytsone

Denne måken flyter på måkers vis elegant på vannet. Bildet er tatt i begynnelsen av august – på en fisketur. Med fisk ombord er det ikke vanskelig å få fuglene på fotohold. Ørna holdt seg beskjedent i bakgrunnen denne dagen. Hun har nok hatt god tilgang på mat i sommer.

Bridgehill har ligget i opplag i sommer. Fra juni til oktober er vi så mye ute at «nettet» får leve sitt eget liv. I mørke og våte høstkvelder kan arbeid med bilder frembringe minner som gir assosiasjoner til innlegg. 

Han (eller hun) over er en av mine sommervenner. Siden vi flyttet inn på Kjerringøy for to år siden, har foreldrene holdt meg med selskap, særlig høst og vinter. Noe nært forhold ble det aldri. Kom jeg på dem, var de borte før jeg fikk sagt hei. De to ungene kommer derimot ofte og hilser på. Er jeg alene på hytta (uten schnauzeren Dina), holder de meg med selskap, særlig når jeg er på verandaen. De sitter for det meste og spiser, men innimellom strekker de ut med litt gymnastikk – veldig likt øvelsene til Dina når hun har stått opp. Også pels- og potestell får jeg være med på. Flere minutter hver gang med omhyggelig pleie. Under verandaen har de innredet én av flere hybler.

Etter dagens tur eller arbeidsinnsats sitter jeg gjerne på verandaen og ser utover Vestfjorden. På fine kvelder går jeg ikke inn før sola er nede bak Lofot-veggen. Da kan fargene på himmelen gi meg nok å tenke på.

I en seilerblogg leste jeg ”tanker om flytsone og organsiering av tanker.” … ”jeg har trent og trent på dette. Inni hodet. Ryddet om du vil. Sortert og laget skuffer. Jeg har en skuff hvor jeg putter frykt, en jeg putter de tekniske elementene og lar de løse tankene få vandre fritt. Det er denne ryddingen av tanker som skjer når jeg kommer i flytsonen. Det er utrolig deilig, og kjenne at kroppen og hjernen reagerer instinktivt og at ikke jeg må tenke så hardt. Det høres kanskje fryktelig rart ut, men det er ingen vits i å gjøre ting vanskeligere enn de egentlig er! Flytsonen er et godt sted å være mentalt, når jeg seiler. Alt går nesten automatisk og det går knakendes fort.”

Mye av dette gjelder også i livets seilas. Farta avpasses tanke, humør og vær. Vi har kjøpt oss kajakker. Med trening vil samspillet mellom meg, båten og naturen bli stadig bedre. Jeg gleder meg til å utforske Kjerringøy til vanns. La tankene flyte enda friere.

Bildene mine er fra august.

Olsoknatt

Olsok betyr egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav Haraldsson falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

Datoen 29. juli 1030 er i henhold til den julianske kalenderen som var i bruk i middelalderen. Etter vår tids kalender (gregoriansk kalender) ville slaget ha falt på den 4. august 1030. Slaget fant altså sted noe senere på sommeren enn datoen 29. juli gir inntrykk av.

Bildet over er i alle fall tatt fra Kråkåsen på Kjerringøy den 29. juli 2010 kl 23:48, 980 år etter. Himmelen står til dramatikken i slaget og mytene rundt det.

(Det leksikalske over er fra Wikipedia.)

Låter

Vi er på kveldstur til Låter. «Låter friluftsområde omfatter et areal på om lag 2500 dekar på Kjerringøy i Bodø kommune. Området ble kjøpt av staten i 1970 og strekker seg fra fjære til ubestemt grense mot snaufjell.» Mer om hva Låter kan tilby i en post om et Nordland i miniatyr.

Dina liker seg når hun kan se utover sin verden.

Her er hva hun ser i retning sørvest: Naust og båtstø mot Landegofjorden og Karlsøyvær ytterst. Fargen på himmelen avslører at dette bildet er tatt en annen kveld (7. juni). Sola ødela denne lørdagens opptak.

Bak fra venstre Eidetinden (1020 moh), Kaffetinden og Seta. I forgrunnen to som hadde kledd på seg for å stenge myggen ute. De små stikkerne vises dårlig på svart pels og digitale minnebrikker, men Dina var ikke merkbart plaget. Vi traff bare to andre mennesker. Et ungt, forelsket par. En god fortsettelse fra brudeferden tidligere på dagen. Dina fikk løpe mye fritt. Da koser hun seg. Det gjør hun også med kråkeboller. Etterpå får hun vondt i magen. Da blir mor irritert. Sjampanje og kråkeboller. En variert meny på en begivenhetsrik, fin dag.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.