Sommer på Kjerrringøy

Inspirert av Monsen, Skavlan, Giæver, Kåss Furuseth (ikke minst), og flere andre som står oss enda nærmere, tok vi en formiddag Breitinden – og Storfjellet og Småfjellet og Trolltinden.

Etter en kort lunsj heiv vi oss i Necky-kajakkene og padlet over Vestfjorden. Vi tok oss tid til kanelsnurr og kaffe på det berømte bakeriet på Å før vi dro tilbake. For å rekke hjem til middag, rigga vi båtene til som en katamaran med seil. Hei hvor det gikk unna da vi fløy østover. Vest for Måløy-Skarholmen fyr holdt vi på å torpedere nordgående hurtigrute Midnatsol på babord side, rett aktenfor tvers. I 35 knop (løst anslått), med bare styrbord senkekjøl så vidt nedi vannet, var det ikke lett å styre den spesielle farkosten, men med en nesten mastbrekkende manøver (og litt flaks) klarte vi å vri oss rundt hekken på Midnatsola. Sto det en L der?

Kjøttet vi hadde vi lagt klar i grillen (under lokk selvfølgelig) før vi dro var ikke bare mørnet, men ferdig langtidsstekt i sommervarmen. Dermed gikk også middagen kjapt unna.

Ut på kvelden tok vi en svømmetur til Karlsøyvær – bare for å coole oss ned.  Men vi hadde nok overvurdert oss selv, for da vi skulle hjem, var vi så slitne at vi måtte få haik. Det kommer alltid båter, niser, spekkhoggere eller delfiner forbi.

Natta var enda ung da vi var tilbake ved hytta. Det var tid for sprudledrikke på verandaen. Fläderblomsvin i glassene og utsikt til våre erobringer Lofoten, Vestfjorden, Karlsøyvær og Trolltinden. Etter noen glass ble vi oppflammet til å se etter moltebær. Vi stakk inn i utmarka og klarte å fylle ei bøtte før vi fikk for mange mygg og andre lokale grunneiere etter oss.

Tropevarmen må også nevnes. Den gjorde det uutholdelig å sole seg. På våre marine øvelser ble vi våte i tørrdraktene og holdt oss tørre i våtdraktene. I fjellet fungerte svermer av skogfluer som myggnetting. Alt dette bal på grunn av Monsen & co. Og noen andres eskapader. Sånn går nu sommerdagan uti det nordlandske.

Hva skal vi finne på i morgen? Vi har jo snart brukt opp alle fjorder og fjell. Kanskje blir det Middagshaugen og Litlvatnet?

Det som står foran er enten sant, nesten sant eller kunne (kanskje) ha vært sant.

Reklamer

Kjerringøy i høstprakt

På mine trakter var sommeren 2012 ikke noe særlig værmessig. Med høsten kommer forventninger om andre kvaliteter og aktiviteter. De regna bort i september, men oktober kompenserte til gangs. Det dokumenteres over fra tusleturer med kamera, litt høyere kneløft opp Kvarven og med padleåra på tvers i Sørvatnet.

Kvarven i april

En hel søndag jeg kunne være ute så lenge jeg ville. På oppovertur traff jeg en mann – på nedovertur en reinflokk. Mye stort og smått å glede seg over. Etter 323 bilder og 10 videoklipp gikk sola ned bak Lofot-veggen. Alle bildene er tatt den 22. april, det første ble tatt 11.24, det siste 21.13. Store forskjeller i farger fra høyt til lavt. Bortimot vindstille på toppen. Ei nesten tom Solo-flaske blåste ikke ned fra varden. Da jeg kom tilbake til hytta, hadde det der vært 15 grader på det varmeste.

Skautuva

 

2. april ble bokstavelig talt et høydepunkt i årets påske. Nysnø og fint vær gjorde at Bodø-marka igjen kunne inntas med ski på beina. Fra Heia gikk jeg Trolldalen via Furumoen til Erlingbu. Der traff jeg noen hyggelige damer, og ei av dem fikk jeg lurt med videre innover mot Bostoliskardet med Skautuva som mål. Da vi kom oppi skardet, fikk hun kalde føtter (hun hadde langrennsko og -ski, jeg tilsvarende fjellvarianter) eller mer lyst på varm middag. Hun fant i alle fall ut at hun med tur til toppen ikke ville rekke hjem til sitt eget middagsselskap.

Jeg la i vei oppover og oppover alene, men foran meg så jeg andre som ga inspirasjon. Med godt feste tok jeg stadig innpå de nærmeste. Jeg ville jo så gjerne ha forgrunn til bildene mine. På toppen ble vi en hel gjeng.

Tilbaketuren var bare kos med sol, brus, kvikklunsj og utforkjøringer. Godt at klokka ikke får styre slike dager.

Kjerringøy i februar

Kjerringøy handelssted midt i februar. Helt alene. Bare Knut Hamsun som alltid på sin sokkel. Turistene kommer ikke før i mai. Spor i snø og sand av mennesker, oter og fugler. Stille, stille. Sjøfuglene høres bare av og til. Havørna henger høyt oppe i det blå.

Flytsone

Denne måken flyter på måkers vis elegant på vannet. Bildet er tatt i begynnelsen av august – på en fisketur. Med fisk ombord er det ikke vanskelig å få fuglene på fotohold. Ørna holdt seg beskjedent i bakgrunnen denne dagen. Hun har nok hatt god tilgang på mat i sommer.

Bridgehill har ligget i opplag i sommer. Fra juni til oktober er vi så mye ute at «nettet» får leve sitt eget liv. I mørke og våte høstkvelder kan arbeid med bilder frembringe minner som gir assosiasjoner til innlegg. 

Han (eller hun) over er en av mine sommervenner. Siden vi flyttet inn på Kjerringøy for to år siden, har foreldrene holdt meg med selskap, særlig høst og vinter. Noe nært forhold ble det aldri. Kom jeg på dem, var de borte før jeg fikk sagt hei. De to ungene kommer derimot ofte og hilser på. Er jeg alene på hytta (uten schnauzeren Dina), holder de meg med selskap, særlig når jeg er på verandaen. De sitter for det meste og spiser, men innimellom strekker de ut med litt gymnastikk – veldig likt øvelsene til Dina når hun har stått opp. Også pels- og potestell får jeg være med på. Flere minutter hver gang med omhyggelig pleie. Under verandaen har de innredet én av flere hybler.

Etter dagens tur eller arbeidsinnsats sitter jeg gjerne på verandaen og ser utover Vestfjorden. På fine kvelder går jeg ikke inn før sola er nede bak Lofot-veggen. Da kan fargene på himmelen gi meg nok å tenke på.

I en seilerblogg leste jeg ”tanker om flytsone og organsiering av tanker.” … ”jeg har trent og trent på dette. Inni hodet. Ryddet om du vil. Sortert og laget skuffer. Jeg har en skuff hvor jeg putter frykt, en jeg putter de tekniske elementene og lar de løse tankene få vandre fritt. Det er denne ryddingen av tanker som skjer når jeg kommer i flytsonen. Det er utrolig deilig, og kjenne at kroppen og hjernen reagerer instinktivt og at ikke jeg må tenke så hardt. Det høres kanskje fryktelig rart ut, men det er ingen vits i å gjøre ting vanskeligere enn de egentlig er! Flytsonen er et godt sted å være mentalt, når jeg seiler. Alt går nesten automatisk og det går knakendes fort.”

Mye av dette gjelder også i livets seilas. Farta avpasses tanke, humør og vær. Vi har kjøpt oss kajakker. Med trening vil samspillet mellom meg, båten og naturen bli stadig bedre. Jeg gleder meg til å utforske Kjerringøy til vanns. La tankene flyte enda friere.

Bildene mine er fra august.

Olsoknatt

Olsok betyr egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav Haraldsson falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.

Datoen 29. juli 1030 er i henhold til den julianske kalenderen som var i bruk i middelalderen. Etter vår tids kalender (gregoriansk kalender) ville slaget ha falt på den 4. august 1030. Slaget fant altså sted noe senere på sommeren enn datoen 29. juli gir inntrykk av.

Bildet over er i alle fall tatt fra Kråkåsen på Kjerringøy den 29. juli 2010 kl 23:48, 980 år etter. Himmelen står til dramatikken i slaget og mytene rundt det.

(Det leksikalske over er fra Wikipedia.)

Reklamer